Stefan Heggelund, tidligere leder i Oslo Unge Høyre, nå sentralstyremedlem i Unge Høyres Landsforbund, drev en veldig opinionert og ekstremliberalistisk blogg. Han var mørkeblå som få, og kalte seg såvel individualist som kapitalist.

Nå er det imidlertid ikke mulig å få bloggen opp, i alle fall ikke på den gamle linken.

Man får håpe dette ikke har noe med det å gjøre at han er gått fra å være øverste leder i en forening, til å bli menig medlem i et kollegium. For det er vel ikke forskjell på liv og lære i Høyre?

Ondere tunger enn meg, kunne jo mistenkt at mannen ikke får lov til (eller helst ikke vil) utfordre sin sjef, UHL-leder Torbjørn Røe Isaksen. Sistnevnte driver jo sin egen, prominente blogg, som vel de fleste blogglesere har fått med seg.

Det later ikke til at noen andre av SS-medlemmene i UHL har egen blogg heller, men deres politiske sekretær, Odd Sevje, har en relativt aktiv en.

Så lenge ståa er som den er på Stefans blogg, blir det vel opp til den enkelte å spekulere i bloggens skjebne. Men det faktum at ingen blåbloggere så vidt meg bekjent har slettet linken til bloggen hans, kan jo bety at det bare er en midlertidig stengning av siden (f.eks. ved at Heggelund, oppslukt i sin politiske aktivisme, har glemt å betale abonnementet sitt på nettsidebruken?).

På den andre side har visst kun de færreste rukket å oppdatere linken til Drusilla, så akkurat argumentet i avsnittet ovenfor er vel ikke så veeeldig vektig...


M

Ps. Blåbloggere (samt Drusilla) som er omtalt i bloggen her, og som føler seg henrykt over PR-effekten, kan kontakte meg via mailadressen for å få info om hvilken bankkonto de kan innsende takknemlighetsavlat til. Jeg skal ikke være vanskelig jeg...

Oppdatering om Jon Henrik Gilhuus sin blogg Ghost of Goldwater:

Siden hovedinnlegget mitt like under her, har han inkludert følgende notis i margen i bloggen sin:

"Comments in any other language than English will be deleted.
Comments that are off topic will be deleted."

Sånn, så var det mer ordentlig med en gang. Verden går da framover, tross alt... Man innrømmer at man bestyrer et vilkårlig bloggdiktatur, og man etablerer noen løse retningslinjer. Proceed at your own caution in participating in his whacky blog.